EMINEM LOOK-A-LIKE

Da jeg så meg i speilet, visste jeg ikke om jeg skulle le eller grine. Grining trakk det lengste strået. 
Jeg veit ikke hva jeg synes er verst, resultatet eller skammen. Jeg føler det jeg har gjort hører hjemme i tidlig fjortis alder. 

For dere som kjenner meg, synes kanskje noen at jeg er litt gjerrig. Selv vil jeg kalle det sparsommelig og fornuftig, men på torsdag var jeg visst blottet for fornuft. For på torsdag skulle jeg være "lur" å spare penger jeg egentlig ikke trenger å spare. Jeg stripa håret selv, uten hette, aleine. Resultatet; flekker, gule flekker. Det blei fælt! Så første reaksjon var å stripe det en gang til. Flere gule flekker, og mine gamle striper blei blå. Fortvilelsen satte seg i kroppen. 

Det blei kveld, og jeg var utslitt. På dette tidspunktet vurderte jeg på det høyeste et frisørbesøk. Men har tidligere opplevd at noen frisører prater nedlatende om hjemmefarging (av god grunn), men på dette tidspunktet skammet jeg meg så fælt, at det siste jeg trengte av en frisør som forteller meg hvor teit jeg har vært. Og siden min elskede frisør Linn-Heidi har mammapermisjon og vi har flytta til ny by, var jeg redd for å støte på en slik frisør. 

Fredagen kom og jeg følte jeg hadde én mulighet: Helbleike håret. Jeg tror kanskje det er det dummeste jeg har gjort siden sist lørdag, da jeg dro på klassefest i Oslo med ett par sko: 

Det har gått to dager. Jeg har unngått offentlighet i størst grad mulig, men etter noen komplimenter og litt tilvenning begynner det å gå seg til.



Nå skal jeg bruke resten av sommerferien til å stålsette meg på et frisørbesøk. Er du en frisør i Kongsberg som kan ta imot en Eminem look-a-like fra 90-tallet med omsorg, ta kontakt! 



 

O. 

 

#Hår #hjemmefarging #frisør #eminem #blondie #blond #blå #2015 #kongsberg #sommer #skam #studentinna 

HU DAMA I NABOLAGET

"Hei, er det dere som har flyttet inn oppi her?" Dama dukka brått opp i søppelskuret. Ååå, så hyggelig at noen kommer å hilser på oss, tenkte jeg. 

"Ja, det er oss" sier jeg med et stort smil.
"Okei, er det husholdningssøppel dere kaster nå?" Svarer hun, litt for kjapt, litt for skarpt. Jeg ser ned på alle søppelposene. Det skal sies at noe skyldes flytting, men det er søppel fra en hel uke (ikke døm oss, søppel er kjedelig å gå ut med). 

Jeg ser opp, merker at smilet ikke fulgte med på den bevegelsen. Thomas svarer at det er det, men litt overumplet forblir det det eneste svaret. Hun ser på alle posene, vi ser på posene, også ser vi på hverandre igjen.
"Ja, for vi er litt nøye med sortering her." 
"Ja, det er vi vant til." Sier jeg kjapt, og peker på de forskjellige haugene. "Plast, papp, restavfall." 
"Ja, for hvis dere har avfall fra flyttinga, så skal det til Røsta."
"Røsta ja." Jeg merker at stemningen begynner å bli litt trøkka, og tenker at her må noe gjøres for å redde naboskapet. "Jeg regner med det er et returpunkt?"
"Det er det ja. Dere er kanskje ikke så kjent i Kongsberg?" Svarer hun, litt mildere i stemmen. Og jeg svarer unnskyldende at det er vi ikke, og det var fint hun sa ifra, for vi var litt usikre på hva vi skulle gjøre med all pappen. Innerst inne visste vi jo at vi ikke kunne hive all pappen i de to dunkene som sto der, men vi tenkte kanskje vi kunne komme unna med litt. Hun forteller kort at det antagelig vil komme en fra styret å prate med oss om ting, så informasjon skulle vi få. Så forsvant hun igjen. Like fort som hun kom.  





O.

#Kongsberg #studentinna #nyinnflytta #søppel #naboer #hverdag #2015 #mai #nabolag 

LIVET BEHANDLER MEG UFORSKAMMA BRA

Dagen er over, jeg står og pusser tennene så hardt at hele kroppen rister og tannkremen skummer ut av munnen på meg. Jeg pusser faktisk så hardt at jeg holder meg fast i vasken. Mens jeg står der og merker at tannkremen utenfor munnen begynner å svi på huden, ser jeg ned på hånden jeg holder meg fast med.

Det er ikke det at den har blitt gammel og stygg, men jeg legger merke til at det har blitt en voksen hånd. Jeg har fått sånn passe lange negler (med neglelagg) og blodårene har begynt å poppe frem over senene, den har rett og slett blitt voksen, som resten av kroppen.

Det føles nesten litt uvirkelig at jeg endelig har blitt voksen (i manges øyne er jeg nok ikke det enda), men jeg har endelig blitt voksen! Og jeg elsker det! Det skal sies at jeg føler livet behandler meg uforskamma bra.

Jeg har på mange måter vært uheldig og heldig på samme tid; jeg fikk muligheten til å vokse opp tidlig, ta ansvar for meg selv, som absolutt har gjort meg til en person jeg liker å være.
Samtidlig har kanskje det gjort at jeg ofte har følt meg litt på sidelinjen i daværende miljø. Følte meg av og til litt krenket av måten noen voksene behandlet meg på, selv om det var sånn de behandlet alle. Delte sjeldent oppfatninger med jevnaldrene, og synes bestandig livet gikk trått, jeg skulle aller helst vært lengre frem i livet. 

Og endelig er jeg der jeg ønsket å være! Jeg føler jeg har gledet meg av god grunn. Selv om tannkremen svir på huden hver kveld, fordi jeg fortsatt er så utålmodig at jeg aller helst skulle vært i senga i det jeg putter tannbørsten inn i munnen, prøver jeg å nyte livet så godt jeg kan. 




O. 

#voksenlivet #studentinna #tannkrem #oppvekst #følelser #2015 

MINE NÆRMESTE NABOER PÅ VEI TIL SKOLEN

Olabuksa er lys, grovfibret og litt for stor, mens kroppen viser tydlige tegn på en usunn livsstil, i grunn noe tjukk. Hun nirøyker så lenge hun kan, før hun stumper røyken og trår inn på banen. I det hun puster ut, virker det som halve røyken ligger lagret i lungene hennes, og vognen blir fylt av stanken. Hun får noen stygge blikk, mens hun setter ned veska, som ser ut til å være en syden-fake channelveske, og lener seg inn mot veggen og ser ned. Jakka har en strammesnor rundt livet, som til de grader er strammet inn. Magen tyter ut på hver side av snoren, og hun større ut enn hun egentlig er.  
Det kan virke som tyngdekraften har kjempet en kamp med ansiktet hennes, og gått av med seieren. Det gjør at hun se trist ut. Hun stapper hånden ned i bukselomma, ei lomme som har tydlige spor etter en telefon av eldre årgang. I det hun ser på telefonen, bøyer hun hodet enda lenger ned, og det kan se ut som hun har lyst til å hoppe ned i telefonen, hoppe bort fra virkligheten. 

Bak henne sitter det ett par vakkre øyne. Høygravid og fullt tildekket. Hun sover, tungt. Da hun kom inn, så hun seg rundt, på en redd og stressa måte, som hun vurderte sitteplass, tilsynelatende like nøye som jeg vurderte yrkesvalg. Til slutt faller valget på et sete ved siden av en ung jente, hun setter seg uhyre forsiktig, som om hun var i ferd med å ta i bruk en maur som sete. To korte minutter etter døde mauren, idet hun sovnet og slappet av med all sin vekt. Det slår meg at hun har sovet veldig lenge, jeg håper ikke hun har sovet forbi stoppet sitt, burde jeg ta forsiktig i henne å spørre kanskje? 

Rett før jeg skal lene meg over å nå henne, setter det seg en mann ned ved siden av meg, og gjør det umulig. Det virker som solbrillene knuger seg fast i den glatte skallen hans, livredde for å dette av. Jeg vil tro de er av årgang 2000, omtrent som disse:

 

Femten år gammle solbriller får meg til å tenke på livet hans. Hva gjør at han fortsatt holder fast ved dem? Dårlig råd? Gode minner? ungkar? Andre prioriteringer? God passform? Jeg tenker igjen på dama med uknytte converse, som nå er det eneste som stikker opp i fra telefonen. De vakre øynene som nå er sjult av øyelokk, og som har havnet i en 45* vinkel, idet hun har seilet sidelengs over det nå tomme sete ved siden av henne. Hemningene ble borte med søvnen. Mannen ved siden av meg, som nå spille sudoku og seg tilfreds ut. 
Hvor skal disse tre? Hvordan bor de? Er de ensomme? Har de det bra? 

O. 

 

#sjebner #liv #ruter #oslo #mennesker #tanker #skildring #studentinna 

SUPERSTAR

Jeg husker alle de gangene hits for kids runget i bilen, mens jeg sang og bruttern var oppgitt fordi jeg konsekvent sang feil tekst. Nå har brodern slutta å si noe, men min kjære samboer irriterer seg til stadighet over dette uvesentlige faktum. 

"Ja, hvem sang er det jeg ikke kan da?"
"Nei, prøv å syng Lean On da" En av sangene på topplista mi om dagen. Og uten musikk, må jeg innrøme at det blei en vanskelig oppgave. Det kom jo ut lyder og ord med til dels samme melodi, men jeg skal ærlig innrømme at "Fokus, saigon" ikke er det samme som "Blow a kiss, fire a gun".

Noe burde gjøres. Men jeg driter jo egentlig i hva de synger, bare det er en fengende sang. Så det får holde i 20 år til. 

 

O.

#sang #tekst #søsken #kjærlighet #musikk #MØ #vår #2015 

RUSK I RØSKEN

I leiligheten i Oslo har vi ett flott blomsterbed. Flott og flott, det har jo egentlig ikke vært flott i det hele tatt. Men siden vi nå skal selge, synes jeg det var på tide å røske litt i det. 


 
Så jeg smuglet med meg en jordhakke fra boden hjemme, tenkte og det var lurt med hansker, derfor plukket jeg også med meg det i farten.
Men hjemme skal man ikke ta noe for gitt, der blir nemmelig ikke noe kastet, med mindre det er ødelagt. Fint er jo forsovidt det, men akkurat nå var det litt irriterende at jeg hadde rotet rundt i singelkassa, og fikk med meg to venstrehansker, for hva skal man egentlig med 14 venstrehansker? 
Men ordne skulle jeg, og etter to søppelsekker, og en hanske på vranga, var all mosen borte, men tre store røtter sto igjen. Og med kun er jordhakke og to venstrehansker blei det en litt for stor utfordring i det gullrekka og mørket kom siganes. 
 
Nå, én helger og én fjelltur seinere, er røttene der fortsatt. 
O. 


Fjellets underværker

"Aff, uff, åhh, opp igjen.."

Dusj, tørk, tørke hår, finne klær, faen; her var det jo ingen reine truser igjen. Smøre, sminke, børste. Hverdagens rutiner, i grunn sjølvalgt, men dog litt slitsomt i lengden. 
Men nå, mens jeg sitter på toget på vei ned fra fjellet, innser jeg at dette er den perfekte kuren. 
For fire dager uten dusj, tørking og påkledning, (Ikke at vi har gått nakene, men ullundertøy er ullundertøy) så gleder jeg meg veldig mye til å dusje, tørke, sminke og kle på meg igjen. Til tross for stormens autotørk:


O. 

It´s on!


Ny tannkrem, kanskje får jeg hvitere tenner?

I dag, i dag følte jeg at dette, dette er første dagen i resten av mitt liv. Året som har gått har vært fantastisk, fult av foranding og nye opplevelser, men året som kommer har jeg en følelse av at blir spektakulært.
Det skjer så mye de neste måndene at jeg må gjøre om denne bloggen for en liten stund, til en logg, eller la oss kalle en spade for en spade å kalle det en dagbok.
Klokken er for øyeblikket 01:35, og jeg er lys våken, ikke fordi jeg nødvendigvis er så jævla trøtt, men fordi jeg har så mye å tenke på. Gode ting, forsovidt. For å være ærlig bekymrer jeg meg veldig lite, så ikke vær redd, dette blir ikke en dagbok der jeg øser av mine bekymringer. 

I dag tok jeg telefonen til meglern, og prosessen er i gang. Vi skal nå herved vende nesa mot Kongsberg. Eller, det blei vel egentlig bestemt idet vi kjøpte leilighet der, men nå begynner forberedelsene. Siden mine planer om å bo i Oslo i 6 år, ble redusert med 5 år, skal vi nå selge leiligheten vi kjøpte her i byen. Den har blitt meget fin, og den har blitt vårt hjem. Men noe må alikevel gjøres før vi selger. Min forkjærlighet til møbler har resultert i en noe overmøblert leilighet. Og en vinter har gjort verandaen noe lite innbydene. 

Jeg har også fornyet pass i dag. I løpet av en periode på 30 dager, skal jeg fråtse som den gjerrigknarken jeg er, med å reise til Milano og New York. Så denne dagboken skriver jeg kanskje mest for min egen del. For å huske denne hektiske våren, med alle inntrykkene og forandingene. For å kunne se tilbake på den tiden jeg bodde i sjølveste hovedstaden og gikk med lebestift. Noe jeg for øvrig ikke har tenkt å slutte med. 

 




Litt forvirra og stressa må jeg si jeg er

O.

 

#studentinna #nyetider #oslo #vårsola #vår #dagbok #logg #pass #flytte #kongsberg #student #fiksing #eiendom 

 

 

Ta den jævlar!


Vi hadde gangeprøver, hvis man klarte alt riktig, tre ganger på rad, slapp man å ha den igjen, ever. Gjett hvem som hadde gangeprøve hver jævla fredag fem år på rad?


"Hva er 5x7?" Lærern ser spørrende ut i klasserommet. Maskineriet i hjernen min begynner å jobbe. Drar og sliter i tannhjul og stag, men før det har kommet ordentlig i gang, roper tre-fire stykker svaret. Maskineriet går sakte men sikkert tilbake i stillestående posisjon, mens jeg synes det var dumt at jeg ikke fikk svart denne gangen heller.

"Oda, hva er 4x8?" Lærern retter spørsmålet direkte til meg. Hun smiler vennlig, og sier at jeg bare må tenke meg om. Men denne gangen virker det som om fyrbøterne i maskineriet har lunsjpause, en såkalt ubetalt lønsj, så her er det ikke snakk om noe ekstraarbeid i lønsjen, nei.

Svetten begynner å piple på ryggen, og jeg hører at flere begynner å hviske svaret til meg, maskineriet står fortsatt stille, så jeg ser spakt opp på lærern og gjengir svaret. Selv om det som oftest gikk bra, funket det ikke denne gangen. For det første hører lærern at de andre hvisker, og for det andre hvisker de feil svar. Så hun ser på meg igjen; "Oda, ta deg tiden du trenger, dette går fint." Men jeg merker at det fortsatt er 25 minutter igjen av den lønsjpausen, og sier; spør noen andre. "Oda, husk at når du blir voksen å skal handle, har du ikke med deg en kalkulator hver gang, har du vel?" Jeg svarte litt blærete jo, og hun gikk videre.  

Det var i hvert fall et spørsmål jeg besvarte riktig i løpet av de forhatte mattetimene på barneskolen. Ta den jævlar!






O. 

 

#skole #oppvekst #barn #gangetabellen #studentinna #Åmot #Modum #barneskolen #lærere #matte 

Oda's survival mode

Nå har jeg vært sofaliggende i to dager. Sjukdommen har angrepet criben vår med en voldsomkraft, og jeg har inntatt "Odas survival mode". Den består av flere punkter, som har blitt et godt innøvd ritual.



Jeg velger å torturere sofaen fremfor senga. Jeg har på meg klær, framfor, ja, nå har jo ikke jeg pysj, men koseklær. Det er fordi jeg trenger å føle meg litt digg, for å ikke dø helt av min egen sjukdom.


Jeg konsumerer mange liter tomatsuppe og betasuppe, da blir jeg alltid så god og varm. Helt til jeg dævver av varme, og må rive av meg dyne og klær, mens jeg kjefter litt på Thomas (som om det er hans skyld at jeg er varm). Men så innser jeg at det var litt teit gjort av meg, og unskylder.
Jeg blir og slapp og giddalaus, sett uten ifra; lat og rotete, derfor er alltid buksesmekken åpen og alt rundt meg rotete.  





O.

 

#sjuk #studentinna #tomatsuppe #doc #leilighetsvrak #influensa #buksesmekk #rot #2015 

#SØPPELREFS


Jeg åpner kjøkkenskapet under vasken, og tanken slår meg, tredje dagen på rad, den burde vært tømt. Men nå er søppla på en tredagers, og derfor pinlig full. På oppslagstavla, ved søppelsjakta og i forskjellige skriv fra boretslaget, står det veldig tydlig at søppelposene ikke skal være mer enn halvfulle. Og er det noe våre søppelposer er i øyeblikket, så er det mer enn halvfulle.
Så status har gått fra å ikke gidde å kaste søppla, til å ikke tørre. For ved tidligere søppeltømming har naboer kommet forbi og refset for for fulle søppelposer, og jeg overlater derfor diskre problemet til min kjære samboer, som takler refs mye bedre enn meg, og sniker meg ut døra til en ny dag.  

 

O.

 

#Søppel #oslo #hverdagsproblemer #studentinna #boretslag #samboer #refs 

HVIT BUKSE OG MENS

Det var en fin dag. Jeg var våken og opplagt, antrekket var perfekt, og jeg hadde enda ikke fått klint lebestift noe anna sted en på leppene, da kom jeg til å se ned; hvit bukse. 
Ikke at buksa så så fin ut at det gjorde noe på dette bildet.

Det har skjedd mye den siste uka, på onsdag kjøpte vi oss bolig i Kongsberg (The future has been decided). Jeg har runda 20 år (Halvveis til 40 :O) Og helga gikk med på feiring av både diamantbryllup og eldgamle meg. Et sted innimellom ukas heftige begivenheter, kom tante rød trekkanes med månedens formidable rens, pluss noen irriterende bieffekter. 



Så da jeg oppdaga at den hvite buksa hang som en dass og lo av meg, fordi han av erfaring visste at jeg aldri ville klare meg gjennom dagen uten uhell, og jeg innså at skaden antagelig allerede hadde inntruffet, mista jeg litt av piffen og så tilbake på min "mens" historie. Hvor fryktelig flaut det var den gangen på leiskole, og den gangen i svømmehallen da jeg ikke visste helt hvordan jeg skulle løse problemet, og hvor sinna jeg blei på mamma da jeg oppdaga at hun hadde holdt ibux sjult for meg i fire år. Men nå hadde jeg blitt 20 år, og den jævla blodflekken skulle ikke få stoppe meg, nei!

Helt til jeg oppdaga flekken, og selvtilitten raste som kvinnegruppa Ottar 13. februar da Fifty Shades of Grey hadde premiære. 

 

O. 

 


#oslo #ob #mensen #hverdag #fredag #hvitbukse #firstworldsproblems 





BHen full av mage, og veske under armen

I går røyk bærereima på veska mi. OFF, tenkte jeg. Mandag morgen med litt dårlig tid, blir ikke alltid valgene man tar, de beste;  jeg gikk rett og slett for miniveska. Den jeg kjøpte til fest og kino (akkurat litt for liten til alt). Men den har jo en veldig fin blåfarge, og det var kjempebillig!


Jeg innså jo fort at med tjukk ullkåpe og skjerf, at det var bærereima som ble problemet her også; den var korteste laget. Veska havna liksom litt oppunder armen, og det blei helt umulig å få tak i ting underveis. Det endte med at det kun lå én penn i veska, resten havna etter kort tid i lommene på jakka, egentlig før jeg hadde kommet frem til t-banen.

Jeg fikk bollemage og veska koste seg i armhulen. Plutselig så jeg meg uten i fra, den gangen da jeg gikk med veske for veskas skyld. Bestandig litt for liten eller litt for stor. Men jeg redda situasjonen greit, synes jeg, da jeg tok i bruk I'm fabulous gangen med nesa høyt i været og et lite smil - helt til jeg måtte styrte til bussen og det eneste som hang igjen som det skulle, var veska, mens BH´n ble fylt av mage, skjerfet koste seg med bakken og håret fikk en dårlig start på dagen. 
 





O.

 

#hverdagsproblemer #dårligtid #p3morgen #2015 #studentinna #Oslo #hm #veske 

NÅDELØSE SPOR

Jeg har blitt veldig glad i å bruke lebestift.
Eller, det er jo ikke noe nytt at jeg er det, men her i Oslo kan jeg fråtse i lebestiftbruk. Lebesift til hverdags og lebestift til fest. Og jeg føler meg aldri overpynta. Et begrep jeg ofte brukte hjemme. 
Men lebestiften jeg har blitt så glad i, har en irriterende bieffekt; den smitter over på alt! Kaffekopper, gaffler, glass, egentlig alt av kopper og karr. Karer, klær og kroppsdeler kommer seg heller ikke unna lebestiftens nådeløse spor. For var det noe Hans og Grete burde brukt isteden for brød, var det denne lebestiften. 

Ha meg unnskyld det sløve blikket. Jeg dånte av den dritslappe kaffen. 


Jeg tar gjerne imot tips til bedre lebestifter

 

O.

 

#lebestift #lipstick #sminke #skjønnhet #smitte #farge #rosa #loreal #nådeløsespor #student #studentinna #hverdagsproblemer #2015 #februar #tips #osloby #oslo 

Garnbutikken jeg aldri får rota meg i.

I dag skal jeg stikke innom på vei hjem, tenker jeg hver morgen.

Av og til hoper det seg litt opp av ugjorte gjøremål og ærend. Jeg har nesten bestandig et ugjort ærend.
Nå, de siste, ja, to ukene, skulle jeg vært innom denne butikken:



Garnbutikken på Carl Berner.  Jeg startet jo prosjekt; hekle teppe med søte små blomster. Noe som krever mye mer garn enn jeg trodde. For hvem ante vel at det skulle gå et helt garnnøste på 25 slike blomster?

Ikke jeg. En ting er jo at det blei en smule dyrere enn planlagt, en annen ting er jo at det krever alt for mange besøk til garnbutikken.
Det skaper problemer for trøtte late meg etter endt skoledag. Jeg går nemlig av bussen på motsatt side av butikken, og gidder sjelden å ta de ekstra meterne og minuttene for å kjøpe mer garn. Så prosjektet står litt i stampe. 
Men, i morgen skal jeg fikse det. Håper jeg. 

 

O.

 

#Hverdagsproblemer #hobby #garn #hekling #oslo #student #p3morgen #studentinna #latskap #dyrt #teppe #blomster #2015 #onsdag 

Kanskje proff skiløper? ..med blåshampoo

Så blått


Bare fordi det var et fint bilde, hihi.


Jeg sitter i sofaen og hutrer. Plutselig drypper det iskaldt vann fra hårtuppene og ned på skuldrene, så kaldt at jeg skvetter hver gang. håret er vått og fult av blåshampoo. Noe som har blitt en slags søndagsrutine her i huset, etter det misslykka frisørbesøket. 

Mens jeg sitter her og huterer, ser jeg at samordna opptak har åpna. I fjor gøyv jeg meg løs på den tomme listen med glede, og sleit med å bestemme meg for hva jeg hadde mest lyst til. Pysologi, historie, arkitekt, idrettsstjerne (egentlig uaktuelt, men vurdert), designer, regionsplanlegger..
I år derimot, synes jeg det er litt mer stressende, jeg kjenner plutselig på alvoret. Hva om jeg velger feil? Er det dette jeg vil drive med? Er det noe jeg vil, eller er det noe jeg innbiller meg at jeg vil?
Jeg har vært litt redd for å ikke ha vurdert mulige yrker godt nok. Så jeg har vurdet samboeren min i senk, (ikke han i senk, men så mye at han sank) (hihi) Vi har diskutert yrker opp og ned; lønn, arbeidsplass, lyst, ikke lyst, arbeidsmuligheter, og frem og tilbake; personlige egenskaper, flytte, ikke flytte, lengden på utdannelsen, unger, hus og garasje, robotgrassklipper. 

Men alikevel blei det vanskelig (og kaldt) at jeg måtte legge alt fra meg i går kveld å hoppe i dusjen, og har derfor ikke kommet noe lengre med verken søking eller dette innlegget. Men det blei vel i grunn langt nok alikevel. God natt! 

 

 

 

O.

 

#blåshampoo #yrke #yrkesvalg #historiker #optiker #kald #samordnaopptak #2015 #studentinna #student #valg #Oslo #Kongsberg #kongo 

Frisør med kåt hund

Høyhalsa, eller turtleneck er veldig inn. På skolen i dag hadde samtlige jenter det samme. 
Jeg har ikke prøvd å pynte meg som en inder i panna, det er kun en kvise. 



Jeg er veldig fan av faste hjelpere; fastfrisør, fasttannlege og fast..., ja, nå kom jeg ikke på mere. Men akkurat nå er det akkurat de to faste jeg savner. For en ting er at jeg har flytta, en annen ting er at min fastfrisør er borte fordi hun skal bebbi. Veldig hyggelig for dem, ikke så hyggelig for meg.

For hvor i alle dager skal jeg fikse håret nå? Forste klippen gikk jeg på en smell, jeg endte opp med å betale kriminelle 750kr for stussing av håret! Så var tiden inne for andre runde:

Jeg jumpet ned i ny frisørstol nummer to, og opplevde for første gang å bli frisert av ei som var yngre enn meg. Jeg kjente litt på det, og følte meg plutselig litt gammel, jeg er ikke lenger yngst i samfunnet. Søren.. 

"Hva vil du gjøre i dag da?"

"jo, jeg tenkte jeg skulle stripe håret, litt sånn som (navnet på min fastefrisør, som jeg elsker) gjør det. Eller, ja, så det blir blondt, uten gult og, hm.." Ved siden av meg sto det ei bikkje på størrelse med en fingerbøll, og parret seg med stolen. Bortafor der sitter venninna til frisøren og tar selfies. Frisøren har piercing i leppa, et fenomen jeg trodde kun eksisterte for 15 år siden. Jeg datt rett og slett litt ut av forklaringa.

Så trer frisørjenta på meg ei hette.

"Åja, jeg tenkte egentlig jeg skulle ha stiper med aluminiumsfolie."

"Nei, hette er mye bedre."

"Men jeg vil gjerne ha med aluminumsfolie. Jeg opplever at stripene blir bedre fordelt i håret da."

"Neida, med det du ønsker deg, er hette mye bedre."

Jeg blir litt paff, og synes det er vanskelig å krangle, så jeg gir meg. Hun stikker hodebunnen til blonds. Det kjenntes i hvert fall sånn ut, og jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til hele greia. 

Hun føna håret til et eneste kaos og var plutselig ferdig.
Da jeg kom hjem, hadde jeg et lokk av hår med gulaktig skjær, og alt under var fortsatt ganske brunt. Men etter to timer med blå-shampoo i håret, var ikke resultatet aller værst. Men jeg gleder meg til du er tilbake Linn Heidi.

 

O.

 

 

#frisør #oslo #studentinna #student #hverdagsproblemer #fastfrisør #savn #ung #hund #kåt #piercing #frisør #turlteneck #mote #hår #hair #lebestift #briller 

Slappe vårruller på bussen


Restene

Etter en så langt, utmerket gjennomføring av ett av mine nyttårsforsetter; trening minst to ganger i uka, har det oppstått en slitsom bivirkning; sult. Jeg er sulten, hele tiden. Jeg spiser frokost, og så er jeg sulten før jeg er fremme på skolen. Jeg spiser lønsj, og er sulten før jeg har begynt å tenke på hjemreisen.
Så i dag, da jeg satt på bussen, dånte jeg nesten ned fra setet av sult, og fant ut at jeg måtte spise vårrullene jeg hadde i veska. Jeg tok opp matboksen jeg en gang fikk av mamma og kunne kjenne spyttkjertlene jobbe på spreng, da tanken slo meg; oppi her er det chilli, hvitløk og ingefær. Hva om de rundt meg synes det stinker? Off..
Så satt jeg der, med matboksen på fanget og veide for og imot. Det blei et nei. Jeg fikk spise mens jeg gikk ifra bussen og til t-banen.
Velvalgt? Vel, det blei mye gris, hjemmelagede vårruller (som ikke ble like sprø man gjerne kunne ønske) kan resultere i nettopp det; gris. Olje på fingerne, olje i trynet, olje på buksa og masse lebestift som gjorde det umilig å sleike seg på fingrene. Mett ble jeg heller ikke, men makan tell gode vårruller!

 

O.

 

#vårruller #ruter #gris #sult #trening #stank #mandag 

NÅR JEG BLIR STOR




Jeg ser meg rundt, og er omgitt av stilig design. Jeg har vært så heldig å få være med på brillemesse.

Som tidligere nevnt, har jeg plutselig blitt usikker på yrkesvalg, etter at AHO vraka opptaktsprøva mi og designstudiene ikke svarte helt til forventingene.
Jeg opplever at tendensen i samfunnet oppfordrer til at man skal utdanne seg til noe man virkelig elsker, noe man vil vie livet sitt til. Det er et enormt fokus på å velge riktig, og hvor mange ganger har vi ikke hørt fra lærere eller andre voksene; stakkars ungdommene som vokser opp i dag, som må ta en viktig valg, så tidlig i livet. Noe som antagelig er sagt i sympati, men som har gjort at jeg har vært helt besatt av å velge korrekt. 

Og jeg skal innrømme at jeg synes det er vanskelig å finne et yrke jeg vil vie livet mitt til, og for å være enda mer ærlig, så vil jeg ikke vie livet mitt til et fremtidige yrke. Jeg vil gjøre noe jeg trives med, en jobb jeg savner hvis jeg er lenge nok borte, men samtidig ha tid og energi til de rundt meg og andre ikke jobbrelaterte greier. En faktor jeg har begynt å sette høyere og høyere i valg av utdannelse. 

Som jeg har sagt før, sier jeg det igjen (Jeg har tross alt bestemt meg for yrke, et par ganger tidligere); Nå tror jeg at jeg har bestemt meg for hva jeg skal bli; Optiker.
For mens jeg står her og kikker meg rundt, ser jeg så mange muligheter. Jeg kan få jobbe med design, håndtværk, service og teknologi. Så vi får se da, om det er optiker jeg blir, eller om dette også legger seg i rekken sammen med grafisk designer, journalist, logoped og arkitekt. Men denna gangen har jeg trua!

(Jeg må nesten nevne at jeg bestemte meg lenge før jeg blei med på messa, men det ble liksom litt hollywood drama over det å bestemme meg midt i alt kaoset. Antagelig mitt ønske om å gjøre alt litt mer dramatisk og litt mer flott enn det egentlig er, som ville gjort meg til en elendig Journalist. ) 

 

O. 

 

#optiker #utdannelse #samfunn #messe #alliance #brillefin #yrke #helg #2015 #familie #prioritering #januar 

SPRITDUNST OG SALSA

Jeg er inne i siste skoletime. Vi tusjer. Vi fikk tusjer av skolen i dag, det er alltid morsomt å få ting, selv om vi betalte det på starten av skoleåret.
Men nå har vi tusja, i mange timer. Spritdunsten begynner å gjøre meg litt ør, og magen har begynt å skrike etter mat.

Jeg glemte nemmlig lommeboka hjemme i dag. Så med mangel på lunsj, blei det litt ymse, blandt annet knekkebrød med salsa, som jeg fant i kjøleskapet på skolen. Salsaen var av en annen klasse enn den jeg er vandt til, for etter tre knekkebrød, og med en god utvikling av svette, tårer og snørr, konkluderte jeg med at denne var litt for sterk for min bygdenorske gane.  I morgen tror jeg jeg skal planlegge litt bedre... 
 

 

O. 

 

#copic #tusj #design #sult #salsa #sterkt #onsdag #hverdag #student #bygdegane

KOSING PÅ ODANIVÅ


Ullfrote og tøfler. Kan ligne på bestefar, men det er meg...

Hvorfor er det alltid sånn at jeg blir sittende inne, når jeg har muligheten til å gå ut?
Og hvorfor er det sånn at jeg får dårlig samvittighet for å bli inne? Det er jo det jeg har mest lyst til; male litt, se på tv, hekle, ta en kopp te eller lage mat.
Kosing inne, kosing generelt er noe jeg er veldig glad i. Selv om jeg var på trening og kino i går, har jeg en dårlig følelse inni meg fordi jeg ikke utnytta dagslyset.

Men så er det jo også litt sånn at når man er aleine i pensjonistland (aka Vestli), er det verken mye å se på eller finne på sånn rett uttafor døra.  

 

O. 

 

#pensjonistland #helg #dagslys #ute #inne #NRK #hobby #kosing #aleine #2015 #bestefar #

Leamus og blest

Jeg forsov meg i dag. 




Ja, det vil si, jeg hadde ikke så god tid som jeg pleier å ha. Derfor gikk tannpussen i glemmeboka, men forfengelig som jeg er, rakk jeg det viktigste.

Så da jeg låste opp utgangsdøra og snuste litt på været, fant jeg ut at håret var alt for fint til å la det bli ødelagt av regn.

Jeg bestemte meg og ombestemte meg et par ganger før jeg gikk tilbake i leiligheten å henta en paraply.

Da var det slutta å regne. Men vinden var ikke å ta feil av. Paraplyen vrengte seg, og innen jeg var fremme hadde jeg bustete hår, en ødelagt paraply og leamus i underarmen.  

 

 

O.

 

#Forsoving #glatt #P3morgen #tannpuss #paraply #våtthår #hår #leamus #hverdag #studentlivet 

 

En ny genser her, to fotballsko der


Ikke så bokstavlig ment kanskje?

En lærer sa en gang til min klasse; "Det er ikke nye, dyre fotballsko som gjør deg til den beste fotballspilleren." Jeg tenkte ikke så mye over det den gangen, men jeg synes å huske at jeg synes det var litt teit sagt. Men det festet seg, og titt og ofte dukker det opp. Jeg har i grunn blitt veldig glad i den lærern med tiden.

Nå er det ikke meningen at dette skal være et skryteinnlegg fra min side, og få det til å virke som om jeg er umatrealistisk og flink. For dere som kjenner meg, vet at det ikke er sant. Jeg er rett og slett veldig glad i ting; Møbler, klær, pynt og gadgets.

Noe som i grunn er litt pussig, siden dette er en egenskap som ikke ligger i familien. Foren ting jeg har oppdaget etter at jeg flytta hjemmefra er at jo lengre jeg bort borte fra dem, jo mer merker jeg at jeg er lik dem. 

Men jeg prøver å ikke la takknemligheten fly sin vei. For jeg er takknemlig for at jeg bor i Norge, takknemlig for at jeg har en jobb, for at jeg kan gå på skole og for at jeg har lært meg å sette pris på det jeg har. 

 

O.

 

#fotball #samfunn #2015 #forbruksamfunn #brukogkast #studentinna #familie #arv #norge  

KALDE FØTTER



Da jeg var hjemme i helgen, yttret jeg til mine foreldre at jeg blei så kald på beina når jeg venta på bussen. Og på under to sekunder, reiste jeg tilbake i tid, tilbake til da jeg var 13 år gammel og pappa sa; "Her bor vi, i verdens rikeste land, også går du rundt med tøysko, midt på vinter´n?!".
Bare at denne gangen sa de ikke noe, de så bare oppgitt på meg med et blikk som sa; prioriter nye vintersko. 

Tok derfor turen i en skobutikk på lørdag, med mamma. Der hun var supersnill og kjøpte nye vintersko til meg, mot at de var litt for store så jeg fikk en tjukk sokk ned i.
I vår familie er tjukk sokk en fellesbetegnelse på varm sokk. Noe den litt autoritære ekspiditøren ikke forsto, og sa meget   t y d e l i g   at en sokk ikke trengte å være tjukk for å være varm. Egentlig burde den  i k k e   være tjukk. For det er   l u f t e n  som holder beina varmt. 

Jeg er litt usikker på hvor det kommer fra, men når noen forklarer noe jeg kan godt, så banalt at man får følelsen av at de tror du er tre år, eller bare veldig veldig dum, blir jeg lettere irritert. Og dette skjer rimlig ofte, kanskje jeg utstråler uvitenhet fordi jeg spør mye og tuller mye? Eller så er jeg kanskje bare veldig nærtagende? Det er i hvert fall noe jeg prøver å få orden på.

Men, nye sko blei det! I størrelse 38, med ullsåler og nye tjukke sokker. Det kom godt med under ekspidisjonen på Grønnland i går. 

 

O.

 

#nye #sko #kaldt #vinter #snø #ekspidisjon #støvler #sokker #2015 #hverdag

En dag som design student

De første morgentimene i dag var jeg på faglig frokost på DogA, hvor Eames Demetrios, barnebarnet til Ray og Charles Eames. Jeg oppdaget i går at få leser innleggene mine, derfor skal jeg prøve å friske opp bloggen med bilder av og til. 
 

Brukte mitt "indre" kompass for å finne veien fra Grønnland til DogA. 

Jeg var ikke en av de heldige som gikk av bussen. 

Vi kooser oss med gratis kaffi. 

Merker at det er betydlig enklere og mindre kleint å ta bilde av andre, enn meg selv. 

Her har vi helten.. skuffende normal gitt. 

Trangt om plassen. 

Til sin datter på fem år. Inspirerende 


Vakkert elle stygt? Fargene gir i hvert fall meg et smil. 


Da vi ble med Kristine hjem, var det overaskende mange trappetrinn! Her gikk vi foresten opp, ikke ned. 

Jenter på tur <3

Så var dagen over. Mørkt når man ankomer. Mørkt når man drar.

Når t-banen akkurat har ankommet, og jeg er på vei inn.. 


Idylliske Vestli t-bane stasjon! 

Fikk besøk av Stine på kvelden på "heklekveld". Hun glemte strikketøyet sit.. 

Begynnelsen på et lappeteppe. 

Men vin hadde hun med da! Vi koste oss fælt. 

Alt i alt en givende og hyggelig dag. 

 

O.

 

 

#DogA #hekling #vin #gåing #gps #Eames #grafitti #sko #jenter #venninner #designinstituttet #studentinna 

Hverdagsproblemer anno 2015


Som lærerbøkene så fint kaller det; illustrerende bilde. 

Denne helgen har vært preget av mye bilkjøring, så mye at jeg til slutt måtte tre ut av radiobobla for å fylle tanken. Problematikken startet relativt tidlig; "Ja, var det nå besin eller disel datta da?". Men som den idotsikkre bilen vi har, løste det seg da jeg skrudde av korken. DISEL. Om det var Volkswagen eller medeier av bilen som hadde funnet på genistreken er usikkert. 

Etter at torturen med å holde i det iskalde håndtaket, og tanken var utørst, tenkte jeg at jeg fortjente å være til slitasje på doen. Da jeg lukket døra, slo det meg; oisann, klønete, barnedoen", gikk ut og så meg rundt. Nei, det var da bare en do. Gikk derfor inn igjen, for å igjen tenke det samme. For det som møtte meg var en bittebitteliten do. Så liten at sete rakk meg til midt på leggen!
Men tisse måtte jeg, så jeg dro ned buksa og dumpa nedpå med et klask og beina rett ut. Jeg følte meg for første gang som en "kjempe". Det blei en merkelig slutt på dagen. 

 

O. 

#Bil #do #hverdagsproblemer 

Radio til begjær og besvær


 

Ett år med sosialkunnskap i fjor fikk meg intressert i hvordan alle gruppene i samfunnet har det, og hvordan virkligheten en gang var. Faget fikk meg til å bli kritisk til, men og åpen for ny informasjon og kunnskap.
Forfatterne Anne Karin Elstad og Frid Ingulstad ga meg også en bedre evne til å sette meg inn i andres situasjon. 

Jeg ble positivt oversaket da P3 i går kveld sendte et portrettintervju med Elias Akselsen. http://radio.nrk.no/serie/2-i-p2/MKTR20003614/12-10-2014 Og tenkte at dette var bra! Men så kommer vignetten, og jeg innser at dette ikke er P3, men P2, kanalen jeg frem til da har sett på som, ja, døll. For gæmliser. Tenkte derfor å gjenta suksessen og satte over på P2 i kveld, ikke like imponert? 

 

O.

 

#P3 #P2 #EliasAkselsen #radio #sosialkunnskap #intervju #nrk #bilkjøring #

Fredagen sin det



Det er fredag, snart mørkt, og tid for jobbhelg. På skolen er vi snart inne i finaleuka i produktdesign prosjektet. Jeg har endelig begynt å få til noe i 3D programmet, etter at mine isopormodeller ble slakta av lærern, som om han var The ice truck killer (referanse; Dexter) For, dette var nok ikke akkurat det prosjektet jeg har jobbet hardest for i livet. Det hjalp heller ikke noe særlig på humøret da programvaren kortslutta for en halvtime siden, og jenta som burde vite å lagre, ikke hadde lagra. Derfor sier jeg takk for meg, og håper på sterkere comback i morgen! 

Her var det tomt gitt..
 

Jeg vurderer å legge ut pai prosjektet, men siden det smakte julekake av bunnen (smør og mel) er jeg usikker..

 

O. 

 

#Skole #slakting #produktdesign #Advarsel #irritert #innlegg 

Idéer som ødelegger nattessøvnen


Se mamma, helt ryddig etter matlagning! 

Jeg har akkurat lagt meg. Klokka er 01:02.
Jeg fikk nemmelig en glimmrende idé om å lage pai 23:40. Visste dere at den skal knas, forsteikes og steikes relativt lenge med eggerøra i? Ikke jeg. Derfor blei det en smule seint, igjen.
Jeg har en tendens til å få slike glimmrende idéer på kvelden, da jeg egentlig burde vært i seng. Og hvis jeg kommer meg i seng til rimelig tid, koker ofte hode over av idéer. Det blir av og til så fult at jeg sprekker, og må stå opp igjen, for å gjennomføre minst én. For av erfaring fungerer de best om de gjennomføres med det samme. Til manges forargelse. Prosjekter resulter ofte i noen hauger som kan minne om rot.
Men til gjengjeld blir det jeg fullfører ganske ålreit. Paien for eksempel, var fortreffelig! 

 

 

O. 

 

#pai #studentinna #brainstorming #seint #2015 #natta #kjøkken #eggekoker #retro #farfar 

#MIDDAGSTIPS 2


 
Tomatsuppe med kjøttdeig. Billig, god og enkel mat, ypperlig for studenter!

Suppe:
2 Gulrøtter
2 Løk
1 hvitløksfedd

2 bokser hakkede tomater
1/2 boks tomatpuré
10 dl vann
1 ts salt
2 ss Olje 

Grovhakk grønnsakene, stek det litt i kjelen før du heller over 10 dl vann
Ha opp i de hakkede tomatene og tomatpuré
La det koke i 30 min
Knus godt med stavmikser (evt. småhakk grønnsakene)

 

Steik kjøttdeig (svinekjøttdeig fra Gilde, ca 15 kr). Du kan også strø ost over (veldig godt)
Dette blir rikelig med suppe. Hvis du er én person, kan du lett halvere oppskriften. 

 

#sunt #tomatsuppe #middag #billig #kjøttdeig #studentmat #studentinna 

Les mer i arkivet » Juni 2015 » Mai 2015 » April 2015
hits